Annis og Livet

Jeg visste ikke mye om kristenliv før jeg begynte på MF (Menighetsfakultetet), og det jeg visste skjønte jeg ikke så mye av. Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg gikk inn dørene, og alle gikk med kors rundt halsen og så glad-kristne ut. Skumle greier var det å gå på andakt der det var salmesang og prekener. Aller mest skummelt var det å sitte med folk i kantina, der alle snakket åpent om nåde, kjærlighet og tro - kanskje litt mye for en stakkars uvitende jente som meg. Prester, og andre kirkefolk gikk rundt i gangene hele tiden, den første tida lista jeg meg rundt i frykt for dem.

Feitetirsdag og film i kafeen.

Men fy søren så mye bra det er der ute - det er ikke bare søndagene klokka 11:00 som gjelder! Bare dette året har jeg fått innføring i KRIK (Kristen Idrettskontakt), gospel, lovsang og et brakanes godt fellesskap.Jeg oppdaget at det gikk an å være glad-kristen ved å leke som barn, uten å bli flau av det - bare være, rett og slett. Men har også oppdaget hvor enkelt det er å være ærlig med sine begrensninger, og frykter. Kunne snakke om vonde ting, ta opp tunge temaer med respekt og likeverd. Jeg har lært at det går an å ha ærlige og ekte relasjoner.

Leiking og konkurranser (Bilder fra min venn Marita)

Prester og kirkefolk er ikke så skumle som jeg trodde, og det er mange forskjellige kirkefolkyrker: Prester (Gir brød og vin + preker), Sjelesørgere (Samtalepartnere), Diakoner (Sykepleielignende), Trosopplærere (Kreative måter å lære tro på), Kateketer (Ledertrening, konfirmantarbeid) og maaaange andre! Og jeg trodde at de var dønn kjedelig og tørre, men jeg går på en skole fullt av vordene kirkearbeidere - og de er en opplevelse! De er lekne, oppmuntrende, interesserte og fulle av gode vitser og historier.

Fra Vibe ( http://instagr.am/p/KUucJ1As4w/)

Takk for meg, som begynner å like dette :)

Jeg kan ikke så mye om "Kristi Himmelfart", derfor søkte jeg litt rundt... Man finner mye på google ;)

Forkjellige syn på Kristi Himmelfart:

"Ikke siden 1928 har vi mistet en fridag på denne måten"
- Dagbladet

"Ren kristen dag, uten noen rot fra før-kristen kultur"
-Kristendom.dk

Vi feirer ikke denne dagen noe særlig, og den synes ikke å være viktig for kirka. Selv om denne dagen er en ren kristen dag, uten noen påvirkning fra før-kristne tradisjoner. Den er alltid nøyaktig 40 dager etter påske, og er dagen da Jesus farter til himmelen. Ikke så mye mer enn dette forbinder de fleste med "Kristi Himmelfart"...

Frelsesarmeen

Frelsesarmeen uthever et vers i Bibelen, boka etter Johannes kapittel 3, vers 16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den eneste, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." De legger vekt på at Jesus blir gitt bort til døden, overlever og farer opp til himmelen. Dermed er døden overvunnet, og det er et evig liv.

Småting:

• Før Jesus dro opp til himmelen sa han til disiplene sine at de skulle vente på den Hellige Ånd (som kom på Pinsedagen).
• Jesus sier til disiplene: "Gå, gjør alle folkeslag til disipler"
• Han sa også: "Se, jeg er med dere alle dager"
• Da han steg opp var det masse lys og en hel haug med bråk - så alle la merke til det
• Det var nesten som om disiplene ikke trodde det selv en gang

-----------------------------------------------------------------------

Har dere noe å tilføye, så gjør det! Trenger å lære litt av denne dagen, kjenner jeg...

Hva er det jeg holder på med? I dag satt jeg på T-banen, og så ei dame uten sko og med møkkete klær. Hun hadde teipet føttene hennes som en slags beskyttelse mot regn og sår. Det eneste jeg gjorde var å smile til henne! Jeg gjorde ingenting annet. Hvorfor gav jeg henne ikke skoene mine? Jeg har jo flere hjemme! Hvorfor sa jeg ikke "hei", eller viste at jeg så at hun ikke hadde det lett?

Jeg fikk en sjanse til å hjelpe noen, med en liten ting - men jeg tok den ikke. Jeg trengte ikke å be om det en gang - jeg får sånne sjanser hver eneste dag! Og jeg tar dem veldig sjeldent.

"Gi de fattige mat, gi de hjemløse et hjem" - gjør jeg det? Nei. Har jeg muligheten? Ja. Hva er problemet da? At jeg ikke tør? At jeg ikke engang tør å si: "Hei, hvordan har du det?" Er vi for redde for svaret, er vi redde for at det krever noe av oss - tid og kjærlighet til andre enn oss selv?
Eller er problemet at "de fattige" ikke er blandt oss? Vi har ingen å redde, ingen å hjelpe? Vel, det er nok der ute - sikkert ikke så lagt unna. Vi må bare åpne øynene våre og se hverandre!

Jeg vet jeg får en sjanse i morgen, og dagen etter det, og dagen etter det - det handler bare om å ta den. Det er greit vi har nåden å "hvile oss på", men betyr det at vi aldri skal ta sjansen som stadig gis oss?

Vi har ett bud, som er større enn alle: "Elsk din neste som deg selv". Jeg vil lære meg å følge det!

Handler livet om å snakke sant? Eller overlever vi ved å gjøre det motsatte?

Ærlighet varer lengst.
Ludvig Holberg

Med én gang du våkner:

• Smil. Du trenger ikke å mene det, men bare du presser munnvikene oppover gir det strålende effekt!

Morgenen:

• Ta én ting av gangen.

Dagen:

• Tenk: Jeg er flink til å gå, jeg er flink til å smile, jeg er flink til å lese... osv.
• Kos deg, nyt dagen. I ditt eget selskap, eller med andre

Kvelden:

• Tenk på hva du er takknemlig for akkurat i dag
• Hva har du fått til i dag?

Ha en god dag!

 Ευαγγέλιο του Ιωάννη
("Godt nytt")

Forfatter: Ιωάννης ο μαθητής (Johannes Discipulus)

Tid: Ca. 95
Ja, den er litt gammel, men den er utrolig spennende allikevel.

Hvor: Rundt Tyrkia

Sann/Usann: Basert på en sann historie
Det har vært mange diskusjoner om den er pålitelig, men den har så mange presise detaljopplysninger om historiske og geografiske forhold, at den regnes som sann. Det er også fortellinger i boka som har blitt bekreftet av arkeologer.

Innhold:

I korte trekk handler det om en gutt som levde i østen. Han vokste opp med foreldrene sine, men plutselig en dag bestemmer han seg for å gjøre et opprør, etter en krangel med mammaen sin. Mye av barndommen har gått med til å lese i Tanak, og å kunne alle skikker og regler utenat. Han vil vise at det går an å leve annerledes, og at det ikke alltid er så svart-hvitt som alle tror. Han flytter ut, og tar ikke med seg noen ting bortsett fra skoene og klærne han går med. Mange andre ungdommer blir med ham, og de går lange turer for å få med seg flere. Det går rykter over hele landet om at ungdommene prøver å endre på det styresettet de er lagt under. De møter mange farer, og det er mange som vil drepe dem. Det går så langt at en keiser i landet de bor i, vil henrette dem!

Det hele ender med at gutten stilles for retten, og da er det ingen i ungdomsgjengen som tør å si at de vet hvem gutten er. De er redde for at de også må henrettes. Gutten sier at han fremdeles tror at det finnes en annen måte å leve på. Hele slutten må du lese selv - for den er nervepirrende og overraskende!

Handlingen varer fra gutten blir født til han dør ca. 30 år + litt til  (med et opphold på ca. 13 år).

Beste:

Det er veldig mange morsomme historier fra guttens liv, men må velge én...

Liker spesielt episoden rett før gutten gjør opprør og flytter. Han og moren er i et bryllup med mange folk. De har drukket og festet ganske lenge. Men så blir det slutt på drikke, og folk klager på dårlig vert. Da spør mora til gutten om gutten kan ordne til noe mer vin, men da roper gutten: "Ti kvinne!" Allikevel får han noen kolber med vann, og gjør det om til vin. Da blei det masse snakk da, men alle fikk vin og var fornøyde. Haha, ser det for meg ;)

Dårligste:

Det er så lite om livet til gutten fra han er 12 til han er ca. 25 år. Kanskje ville vi skjønt mer om hvorfor han plutselig måtte gjøre så mange radikale ting.

Helhetsinntrykk:

Veldig bra, og utrolig spennende bok! Det er så mange episoder som har en dypere mening, og det gjør boka mer levende. Dessuten var det masse jeg tenkte at kunne gjelde i vår tid.

Har ikke blitt helt ferdig med den enda, men tenkte jeg skulle skrive litt om den allikevel. Ikke akkurat nå, men i morgen :D

Så vent og se!

Det ble et innholdsrikt innlegg ;)

Dikt av: Grete Hansen (fra =Oslo)

~

Ser du det? Ser du livet som vokser, fra liten knopp til stor kropp?

Den lille sommerfuglen som gjør verden så stor?

Jakte på maur og hoppe i dammen.

Ser du det?

~

Ser du livet i øynene, de glitrende og håpefulle?

Leke sammen, se på hverandre i evig lykke.

Alltid, oss to. Hoppende.

Ser du det?

~

Ser du verden, og eier den?

Smile, le og synge i regnet - leve!

Kjenner hverandre, ser hverandre, elsker hverandre.

Ser du det?

~

Så du det? Livet som plutselig ble voksen kropp?

Sommerfuglen som flakset avgårde?

Jaktet på lykke, og hoppet over kaoset.

Så du det?

~

Hva styres vi av? Hva er sannhet? Hvordan lever vi livene våre? Hva er riktig/feil?

------------------------

Litt fakta om filosofer (Ja, jeg har hatt ex.phil)
Sofistene: Sannheten er relativ - sannheten varierer etter hvem som ser den.
Sokrates: "Jeg tror at det finnes en sannhet".
Platon: Sannheten er alle tings idé - Det Godes idé.
Aristoteles: Sannheten er det vi kan sanse og erfare - det fullkomne alle streber etter.
-----------------------

Så har vi Gud. Ordet "gud" betyr ikke noe mer enn herre eller leder. Det har seg sånn at alle har en Gud. Alle har en leder de følger; enten lederen din på jobben, læreren din på skolen eller dine foresatte. Men det som kanskje er bedre å snakke om, når vi snakker om gud/styrer er hva vi drives av; drives vi av penger, makt, popularitet, magefølelsen eller kjærligheten?

Jeg kan med hånda på hjertet fortelle at jeg styres av penger. Jeg har penger som min gud. Det er noe som ikke er noe morsomt å innrømme, men jeg tror det er viktig. Jeg går på skole, og får penger av lånekassa - jeg får en jobb for å få penger - jeg sparer penger for å få nok trygghet, til en dag jeg ikke har penger - jeg venter på den dagen jeg kan kjøpe hva som helst, fordi jeg har nok penger. Jeg lever nok for penger.

Etter penger kommer popularitet. Jeg vil at folk skal se på meg som kul, bra og et godt menneske. Jeg vil at folk skal se meg fra min beste side; legger ut de beste bildene av meg selv på facebook, skriver bra ting på nettet for at folk skal se det og bli imponert. Ja, og jeg tar en krevende utdanning fordi jeg vil være bra, og nesten best. Mye av det jeg gjør, gjør jeg faktisk for popularitet.

Er penger sanhet? Er det noe som ikke er forgjengelig, men noe som alltid er? Er popularitet uforandelig, noe som er verdt å styres av?

---------------------

Jeg glemte en ting på det med ordet "gud". For når Moses møter "Gud" i en brennende busk, forteller den at Guds navn er: Jahve - som betyr: "Jeg er." Altså er ikke "Gud" en leder, men noe som er. Absolutt sannhet, det som er. Jahve; er kjærlighet, er godhet, er rettferdighet.
---------------------

Vi har ikke stort annet valg enn å leve i det som er sant. Uansett hva det måtte være; en smultring av et univers (ja, faktisk!), verden bare som en illusjon, eller noe annet.

Jeg trives med å tro på noe som er godt og kjærlig - finner det faktisk litt meningsfyllt :)